Sagt om boken, «Roma – fontenenes by»

Fontenesafari collage

Her er noen uttalelser om boken:

  1. Romareiser.no:

Roma – fontenenes by: Årets julegavetips

Dette må være årets julegavetips til alle som ønsker å gi bort noe vakkert og varig. Hugo Flatens nettopp lanserte bok, Roma – fontenenes by, er en praktbok. Forfatteren tar deg med på en reise til både kjente og ukjente fontener i Roma – og de er det mange av.

 

  1. mittroma.blogspot.no

Jeg elsker bøker med «smale» temaer og gjerne på norsk. Jeg vil ha bøker om Roma, som tar for seg noe interessant, noe mer enn bare det mest opplagte. Roma – fontenenes by er en slik bok, særlig hvis du vil vite litt mer om Romas lange vanntradisjon og mange vannkilder. Hugo Flaten skriver om de romerske fontenenes historie, og dermed også byens historie……. Det jeg også liker er at boken er rikt illustrert og den tar for seg alle mulige varianter av vannkilder rundt om i hele Roma.

  1. Reisemagasinet Reiselyst
    Med noen historiske fakta, kuriøse som tørre, og evnen til å plassere fontenene i en kontekst er dette faktisk ganske givende lesning. Den duger som inspirasjon til å  oppdage nye sider ved Roma.
  1. Kulturhistorisk tidsskrift Paragone:
  • Hugo Flatens nye bok, Roma – fontenenes by, er et friskt tilskudd til den frodige og voksende faunaen av norske Roma-bøker.
  • Roma – fontenenes by er enestående i norsk sammenheng ved at den den tar utgangspunkt i én monumentstype. Dette viser seg å være et fruktbart utgangspunkt. Boken er strukturert på en forbilledlig måte.
  • Hugo Flaten er hverken arkeolog eller kunsthistoriker, han er medisiner. Men han er åpenbart en kunnskapsrik mann med evne til både undring og begeistring
  • Men at dette er et con amore-prosjekt er det overhodet ingen tvil om.
  • Forfatteren følger konsekvent sine digresjoner, som det er en fryd å være med på. Alle veier fører til Rom, sier ordtaket, og det er virkelig sant. Her ligger forutsetninger for vår kultur, vårt språk, vår kunsthistorie og politiske tradisjon. Dette greier Flaten å formidle på en forbilledlig måte – gjennom fontenene. Han skriver engasjert og fortaper seg aldri i stilhistorie eller langtekkelige verksbeskrivelser. Boken finnes ikke kjedelig, men utmerker seg ved sitt rike billedtilfang. Alle fontenene som omtales er avbildet. Dette er nyttig når man skal følge resonnementene til forfatteren, og det gjør boken behagelig å lese.
  • Men til slutt: Er Roma – fontenenes by et verdifullt bidrag til den norske Roma-litteraturen? Svaret er ja. Flatens bok er en engasjert amatørs triumf! Vi skal ikke glemme at det var en entusiastisk forretningsmann som fant Troja …
  1. Dagbladet: 
      «Romas kjenningsmeoldi er lyden av rennende vann,» hevder Hugo Flaten, forfatteren av den ferske og rikt illustrerte boka «Roma – Fontenenes by». Flatens utgangspunkt er at Roma er den byen i verden som har flest fontener. Han forteller om hver og en av dem, både den historiske bakgrunnen, mytene rundt dem og de tekniske detaljene. Som han uttrykker det: Vannet er byens sjel.
Reklamer

Tiberen, Romas hovedpulsåre, venn og fiende

shutterstock_121395583

Vann har alltid spilt en meget viktig rolle for Roma. Tiberen og nærheten til sjøen var viktige forutsetninger for at en by ble anlagt akkurat der Roma ligger. En annen viktig forutsetning var at det første vadestedet opp elven fra munningen befant seg rett nedenfor Tiberøya. Alle veier både nordfra og sørfra møttes her så her utviklet det seg en handelsplass. Elven var i mange hundre år byens viktigste vannkilde, sammen med lokale mindre kilder og brønner.

Tiberen har også vist seg som en uberegnelig fiende. Den har gått over over sine bredder utallige ganger opp gjennom historien; mange meter slik at både broer og bygninger har blitt ødelagt. Rundt omkring i byen kan vi mange steder se plaketter høyt oppe på husveggene som markerer hvor høyt vannet har   stått.   Vi finner flere på kirken Santa Maria Sopra Minerva (like ved Pantheon;  på plassen hvor vi finner Berninis søte elefant med en obelisk på ryggen). Det er også en slik plakett  på Piazza Navona; ved kirken Sant’Agnese.

En fontene har en historie som knytter seg til Tiberens oversvømmelser; en helt spesiell dag i julen 1598, da den største oversvømmelsen vi kjenner til fant sted.:

Fontenen – La Barcaccia på Piazza Espagna (utdrag fra boken: Roma – fontenenes by)

Piazza Espagna med Spansketrappen (La Scalinata della Trinità dei Monti) er et av de livligste stedene i Roma. Det er et meget populært møtested hvor de fleste Roma-farere unner seg å sitte litt i den praktfulle trappen for å se på livet eller kjøle bena litt i båtfontenen, La Barcaccia. Fontenen er laget av Pietro Bernini, far til den mer berømte Gian Lorenzo. Det kan vel godt hende at sønnen også har hatt noen innspill til båtfontenen. Den ble ferdig i 1629. På den tiden var det ingen trapp opp til kirken Trinita del Monte; det var bare en bakke med til tider sølete og uframkommelige stier. Trappen kom først 100 år senere, som en gave fra en franskmann, og har egentlig ikke noe med Spania å gjøre. Den fikk navnet Spanish steps av engelske turister som ikke klarte å uttale det virkelige navnet på trappeanlegget: La scalinata della Trinità dei Monti. Skal man klare å si dette må man trekke pusten dypt og økonomisere godt med den. Plassen ved siden av het imidlertid Piazza di Spagna for her lå den spanske ambassaden. Plassens navn smittet over på trappen. Fontenen kalles La Barcaccia. Dette var en båttype med lave sider som ble brukt til å frakte vintønner opp og ned langs Tiberen til elvehavnene i Roma. Hvorfor akkurat en slik båt? En av historiene forteller at det i 1598, på selveste juledagen, var en stor oversvømmelse i Tiberen, den største vi kjenner. Vannet sto helt opp til foten av skråningen der Spansketrappen senere ble bygget. Da vannet trakk seg tilbake skal en slik gammel båt ha blitt liggende igjen og gitt inspirasjon til fontenen.

Fontenen er laget i travertin og var av en helt ny design, uten de tidligere klassiske, geometriske bassengformene og uten et dominerende sentralt utløp. Her var selve fontenen en skulptur. Dette er et av de første eksemplene på barokkstilen innen fontenekunsten. Berninis utfordring var at vanntrykket i Aqua Vergine var så dårlig at han måtte senke hele fontenen ned under gatenivået for å få nok fart på vannet. Sponsor for fontenen var pave Urban VIII. Han var av Barberini-familien og det er markert med pavens våpenskjold på utsiden i enden med de tre biene og på innsiden med en strålende sol. Denne solen gir utløp for vann i en flott vifteform.

shutterstock_90547768DSC00591

Du kan se hvordan  det ser ut på Piazza di Spagna akkurat nå ved å følge linken:

http://www.skylinewebcams.com/en/webcam/italia/lazio/roma/piazza-di-spagna.html

 

Den er nylig renovert og framstår nå i all sin skinnende hvite prakt!

På 1880-tallet ble Tiber-breddene forsterket slik at oversvømmelser ikke lenger skulle kunne skje, Det har fungert bra,