Hva er linken mellom bilmerket Alfa Romeo og Romas fontener?

Alfa Romeos logo rommer interessante historiske sammenhenger; og fører oss også til Romas fontener.

141006102517-alfa-romeo-4c-1024x576

alfa-romeo-logo-1445

Alfa Romeo logoen består av flere elementer. Det ene er et rødt kors som er et av byen Milanos emblemer.  Det andre er slangen som sluker (eller evt føder) et barn; det kalles biscione på italiensk.

Dette siste er hovedelement i familien Viscontis våpenskjold. Vi finner denne slangen på flere fontener i Villa Sciarra, på Gianicolo-høyden i Roma.

Visconti-familien var en av de store adelsslektene i middelalderens Milano. Slangesymbolet henspeiler på en slange, biscione, som svelger en saracener, eller kanskje like gjerne føder et barn. Her forekommer det flere varianter. Saracenerne var en betegnelse på maurere/arabere/muslimer middelalderen, korstogstiden.

Symbolet var flittig brukt i skulpturer og fontener som prydet haver og villaer som var eiet av Visconti-familien. Senere ble disse eiendommene overtatt av andre slekter. Slekten Sforza overtok hegemoniet etter Visconti i renessansen. De beholdt slangen, biscione, som del av sitt våpenskjold.

Det var en av Alfa Romeos første ingeniører, Romano Cattaneo, som i 1910 valgte dette symbolet i logoen. Han hadde sett det på porten til Castello Sforzesco; en av opprinnelige Visconti-eiendommer.

Villa Sciarra på Gianicolo-høyden ble bygget på 1800-tallet av Colonna di Sciarra. Han gikk konkurs og eiendommen ble i 1880-årene overtatt av familien Wurts, som gjorde området til en botanisk have og smykket den ut med skulpturer og fontener som ble hentet fra nord-Italia, nettopp tidligere Visconti-eiendommer; trolig det som i dag er Villa del Balbianello, nå eiet av staten, og en del av «Grandi Giardini Italiani».

I 1832 overtok Mussolini Villa Sciarre fra familien Wurts under forutsetningen at den skulle være offentlig tilgjengelig. Det er den fortsatt og eiet av staten. Villa Sciarra er et meget idyllisk område, egnet for picnics og rekreasjon; en lunge i byen prydet med mange flotte fontener. Jeg har bilder av mange av dem i boken, «Roma – fontenenes by».

To av fontenene har slangen, biscione, som viktige elementer.  Som en kuriositet kan også nevnes at fotballklubben Inter Milan blir kalt Il Biscione. På en tur i Villa Sciarra kan man altså få assosiasjoner til både raske biler og proff-fotball. Men en ekte rød Alfa Romeo møter man nok heldigvis ikke.

DSC_0297

 

Fontenen med Pan og Syrinx med biscione på toppen. Denne flotte fontenen finner vi like ved inngangen til parken.

DSC_0323

Biscione utgjør en liten del av en stor fontene med mange små engler, putti. Denne finner vi like ved Palazzina Wurts.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Har du sett Suppebollen i Roma?

DSC_0171


Det er mange originale fontener i Roma. Her er en av dem. Den kalles La Terrina, Suppebollen. Den har en meget brokete historie:

Fontenen, som nå befinner seg foran kirken Chiesa Nuova, stod opprinnelig på Piazza Campo dei Fiori. Den var bygget av Giacomo della Porta i 1590. Et avlangt marmorkar med håndtak stod i et større basseng. Fire delfiner sprutet vann ut i bassenget. Man tror at disse delfinene var de fire av åtte som ble laget til skilpaddefontenen, men ikke brukt der likevel. Langs kanten er det runde håndtak og roser, som er Riario-familiens våpenskjold.  Campo dei Fiori var markedsplass allerede den gangen. Om navnet, som jo betyr «blomsterengen» kommer av at det ble solgt blomster der eller kanskje rett og slett at det var en blomstereng her er usikkert. En annen forklaring er at navnet kommer fra Pompeius’ venninne som het Flora.

Men plassen har også en meget dyster side. I middelalderen var dette et sted for henrettelser. Inkvisisjonen holdt sine møter her, og det var plassert en galge like ved fontenen. Det finnes flere gamle stikk som viser dette. Det er godt mulig fontenen ble brukt som tribune for å få god utsikt til henrettelsene som jo ble foretatt i full offentlighet den gangen. Dominikaner-filosofen Giordano Bruno ble brent på bålet her i år 1600 på grunn av uoverensstemmelser med kirken. Av en eller annen grunn, man vet ikke sikkert, ble det lagt et lokk av travertin på fontenen. Kanskje var det fordi folk brukte karet som søppelplass? Man vet heller ikke sikkert når dette ble gjort, noen sier tidlig, andre sent på 1600-tallet. Samtidig ble også delfinene fjernet. Ingen vet hvor de har tatt veien. Nye utløp ble åpnet gjennom Riario-rosene på sidene.

DSC_0166

På toppen av lokket, under håndtaket finner vi en inskripsjon fra 1622 som si
er: «Amo Dio e non fallire, fa del bene e lassa dire», «Elsk Gud og ikke svikt; gjør gode gjerninger og la andre snakke».   Dette skulle vel ha vært et godt råd i inkvisisjonens tidsalder, såvel som nå!

DSC_0169

Til tross for protester fra Vatikanet ble det i 1889 besluttet å sette opp et monument over Giardano Bruno, på plassen der han ble henrettet som kjetter nesten 300 år tidligere. Fontenen måtte da vike plassen og den ble flyttet på et lager hvor den ble til 1924. Da ble den satt opp foran kirken La Chiesa Nova der vi kan se den i dag. Plasseringen er ikke akkurat flatterende. Her står den, nedsenket i fortauet på en liten plass like ved en av Romas mest trafikkerte og støyende gater, Corso Vittorio Emmanuele II. Den ser både ubekvem og bortkommen ut. Det rare er at en moderne kopi av «suppeterrinen» uten delfiner og uten lokk senere ble satt opp på Campo dei Fiori og kan beskues der (under)  ved siden av alle blomsterbodene.

DSC_0701